Kommer dikten på Norska =)
Når jeg hører noen stemme, jeg føler meg tom, mangler den komfort som jeg fikk fra noen ord. Verst av alt, er at noen ikke bryr det hele tatt, jeg ga noen en sjanse, jeg ga noen mitt alt. Da jeg var en trist en tørket mine tårer. Da jeg var alene, hadde jeg ikke å bli skadet. Det var noe i noen som gjorde meg forstår. At det var ment alt. Noen var spesielt, mitt alt, min kjærlighet. Det skjer litt av den, skal jeg være overgav seg uten nahon stemme, ser den for en følelse ... kan du se på meg, jeg ønsker ikke å være alene. Det gjør vondt å vite at jeg faller ned, jeg smile til vinden, har jeg ikke mer avføring. Noen rev et sår i meg som aldri leges. Det var ingen og meg mot verden, nå. Jeg kan ikke lyve for noen, kjenner noen meg altfor godt, men hvis noen ser meg i øyet, sier at noen elsker meg. Jeg vil leve for noen, før jeg slutter å puste. Lyst til å være sammen med noen, vil ikke at noen andre enn andre enn deg. Jeg finner ikke ord snart. Jeg føler meg tom. Mine tårer bli til blod, kan den ikke slippe, fordi det var noen som fikk meg til å føle, kjærlighet til slutt, behage noen vet jeg vil ha en. Ikke ender opp i tårer, så når jeg våkner. Jeg husker at jeg så frem til å vennskapet vårt. Vårt vennskap ser tilbake til en savnet. Hvis jeg drømmer, la meg våkne opp for alt jeg har, og ønsker er å få deg. Ville jeg krysse ørkenen for å gi deg hjelp. Brenn meg på brennende kull og om igjen. Noen fikk meg til å gå gjennoild og vann. Jeg savner noen med ingen varme på kvelden.
